Er jeg klar for skolelederjobben?

 

Jeg svarer ja, og skal også forklare hvorfor. En psykolog ville kanskje sagt at det startet når jeg var 4 år. Da holdt jeg på å drukne og ble reddet av min bror på 6 år. Helt siden det har jeg brydd meg om de rundt meg, og om de har det bra. Jeg vil hjelpe til og sørge for at det skjer utvikling på alle arenaene jeg befinner meg, og når jeg ser at det bidrar så har jeg det bra med meg selv også. Jeg vil at tiden vi har skal brukes på gode ting.

Når de rundt meg stimuleres og utvikler seg, så skjer det samme med meg. Jeg blir stimulert. Jeg blir inspirert. Jeg fikk og tok ansvar for andre også gjennom ungdomsårene, blant annet tidlig som trener i idretten. Men den første store bratte læringskurven kom når jeg var 19 år etter ett år med befalsutdanning, da fikk jeg mye ansvar som personelloffiser for en avdeling. Der lærte jeg mye om balansen mellom menneskelige hensyn og regler/forskrifter. Etter det kunne jeg ikke tenke meg å gjøre noe annet, enn å bidra til at flere og flere får utvikle seg og leve det livet de selv ønsker. Det ble videre noen år med å utøve ledelse for å få andre til å vokse, både i forsvaret og som trener i toppidrett. Nå i en mer voksen alder vil jeg fortsette med dette. Og for meg er skolen stedet å gjøre dette på. På skolen kan jeg nå mange mennesker. Voksne, barn og ungdommer. Elever og lærere. Alle har et forhold til skolen. Og derfor vil jeg jobbe som leder på skolen i fremtiden. Jeg vil hjelpe mange mennesker å leve det livet de aller helst vil ha.   

 Har jeg alle egenskaper og ferdigheter som skal til? Jeg har ikke fasitsvaret, til det er det for mange variabler i som spiller inn. Et av svarene jeg kan gi meg selv, er at jeg ikke er noen god skoleleder i dag, ikke ennå. Om spørsmålet er om jeg har lært nok så er svaret; nei. For jeg tror jeg lærer mer videre om hvordan være en god leder i skolen, ved å være leder i skolen. All erfaring tilsier at man lærer best av å gjøre jobben. Så JA jeg er klar for en lederjobb. Ikke fordi jeg ser på meg selv som en god skoleleder. Men fordi jeg kan bli det.

 

 

"En god klasseleder er en god leder”(Nordahl)

 Jeg tar med meg mye ny kunnskap fra dette utdanningsåret på BI, og mye av det jeg allerede har kompetanse i har blitt bekreftet. Et eksempel på muligheter og overføringsverdien mellom klasserommet og ledelse, er noe jeg kaller “den gode samtalen”. Det er en metode jeg tok med meg fra når jeg var toppidrettstrener med landslagsutøvere, og til klasserommet med elever. Det går på å kartlegge forventninger. Her er en kort oppskrift: Alle i gruppa må svare for seg selv. Elevene legger frem sine forventninger til seg selv, til gruppa og til læreren: Om hvordan læringsmiljøet skal være, både prosesser og individuelle læringsmetoder. Og tilslutt tar vi opp hvordan arbeidsmiljøet skal være i gruppa, om kjøreregler og felles regelhåndtering, for at alle skal ha sin plass. Denne formen for samtale har jeg benyttet med alle nye klasser jeg har hatt de siste ni årene. Det har fungert bra selv om jeg har hatt lite faglige begrunnelser på hvorfor. Ikke før nå. Nå nylig ble jeg presentert for teoriene til Viviane Robinson og hennes Fem lederskapsdimensjoner:

1. Establishing goals and expectations
2. Resourcing strategically
3. Ensuring Quality teaching
4.  Leading theacher learning and development
5. Ensuring an orderly and safe enviroment.

 

Robinson er en anerkjent ekspert på ledelse og hva slags ledelse som skal til for å løfte en skole, eller endre den til noe bedre. Dette bekrefter også for meg overføringsverdien fra å være toppidrettstrener til å være leder i skolen, og det gir meg en selvtillit på at jeg faktisk har erfaring med noe som fungerer som ledelse i skolen. Videre kan dette sammenliknes med teorien om transformasjonsledelse, som er illustrert i bildet under. Det er mange som kan se på en modell å kjenne seg igjen, og tro man har egenskapene som skaper transformasjonsledelse. Forskjellen ligger i om man kan gjennomføre det i praksis. Det vet man ikke før man gjør.

(Bilde hentet fra http://kunnskapssenteret.com/transformasjonsledelse/)

 

 

Tillit må på plass først.

Dersom noen søker lederjobb for posisjonens skyld, og er tilfreds med det, så tror jeg de raskt må finne seg en annen jobb. For først når tillit er etablert og du har fått anerkjennelse (og folk vil følge deg) så kan du gå videre med utvikling av de ansatte og dere kan sammen begynne å produsere resultater. Noe av utfordringen med tillit, er at du også kan miste den. Jeg tror ikke det er slik at når du først har klart å opparbeide den, så har du den for alltid. Derimot må relasjonen og tilliten bekreftes og bekreftes. Jeg tror at man kommer langt med et grunnleggende godt menneskesyn, og samtidig å være klar og tydelig. I en virksomhet som skolen så er det min jobb som leder å fremstå med respekt, ta personlige hensyn, og vise kompetanse til å løse komplekse utfordringer, samt vise personlig integritet (Robinson 2012).

Dette danner grunnplattformen til å lede lærerne og skolen til et kollektivt ansvar for elevenes læring og faglig utvikling. Videre kaller jeg dette” instruerende ledelse”.

Skolelederens ressurser bør være på folkene som gjør jobben for elevenes læring! Her bør 60-80 % av skolelederens ressurs legges på menneskene. Så er det 20-40% igjen til den viktige delen av virksomheten vi kan kalle den “organisatoriske ledelsen”. Johan From peker på at dersom man skal løfte en skole så bør denne fordelingen være oppimot 80 % på det jeg kaller instruerende ledelse og verdiskaping mellom ledere – lærere – elever, og bare 20 % på det organisatoriske. Begrensningene for noen (kanskje mange) skoler er at det er motsatt, med fordelingen 20%-80%. Her må det endring til i disse skolene. Tiltakene kan ikke få styre oss, det er vi som må styre tiltakene (From, BI 21/5-14). Endring og utvikling av en skole trenger ikke koste mer penger.

 

Klar, ferdig, gå.

Lærerne er den viktigste ressursen i skolen. Den ressursen må brukes riktig for størst mulig effekt på elevenes læring (Hattie 2012). Som leder vil jeg aktivt gå inn å se hva som fungerer og hva som ikke fungerer. En evaluering av hva som er bra og hva som gir effekt, og det som ikke gir effekt skal bort. Målsettinger skal settes MED alle involverte, ikke for. Alle i virksomheten må få forankret et eierforhold til målet, prosessen, effekten og resultatet.

 Lærerne skal få fokusere på læringsopplegg, klasseledelse og tilbakemelding for læring, og de skal få støtte til det og bistand om det trengs. Skolen sin kjerneoppgave er å øke elevenes læring, det er lederens ansvar for at dette skjer. Som idretts trener stilte jeg meg alltid ved siden av utøveren, og spilte med alle mine egenskaper og ferdigheter for å løfte utøveren. Tettheten avhengte av om utøveren trengte en som bestemte, en veileder, en coach eller bare bekreftelser. Det ligger i ryggraden til en god trener at målet er å få utøveren til “å skinne”. Man lykkes som trener gjennom å bidra til prosessen der utøveren utvikler seg og øker sine prestasjoner. Resultatfokuset må legges til side, for det er prosessen som fører til de gode resultatene.

Som leder vil jeg stå for det samme. Det å få de andre rundt meg til å lykkes. Det vil alltid komme tilbake til meg som gode sirkler, enten som resultater eller endring til det gode. Jobben er signifikant viktig for oss alle, og en opplevelse av mestring på arbeidsplassen gir gode ringvirkninger. Lykkes jeg med det så vil både de rundt meg og jeg selv få et godt liv.

Dette er min modell. Den må ikke prøves, men gjøres for å bli god. (“Do or do not, there is no try” Yoda, Star WarsJ)

Kilder:

Nordahl, T. 2012. Dette vet vi om klasseledelse. Oslo. Gyldendal

Hattie, J. Visible learning for teachers. New York. Routledge

Robinson, Viviane; The impact of leadership on student outcomes. Hentet fra http://www.acer.edu.au/documents/RC2007_Robinson-ImpactOfLeadershipOnStudents.pdf

Johan From, foredrag på BI Nydalen 20-21 mai 2014.

Bilde: http://kunnskapssenteret.com/transformasjonsledelse/

 

 

 

Hva gjør vår “digitale skole” i dag for å takle fremtiden? Hvor er vi om 10 år?

"Internettkloden"

 

Mange lærere i dag er i en alder som gjør at de har opplevd mange endringer i skolen. Spesielt innenfor den digitale utviklingen.  Det har kommet veldig mye nytt i de siste 10-15 årene, og mer for hvert år (og til og med mer hver måned..). Hva sier det om hva som vil skje de neste 10 år? Den ene siden av saken er hva vi lærere og ledere i skolen må utvikle oss i, for å henge med denne digitale revolusjon. Klarer vi det? Har vi en sjanse til å følge denne eksponentielle veksten? Den andre siden er elevenes opplevelser av utvikling og krav til evner i fremtiden. Jeg er redd vår skole spiller mange av elevene fryktelig dårlige, om målet er å takle fremtidens digitale galopp. For vi lærere er en treg masse å flytte, og vi er ikke i stand til å se hva fremtiden bringer.

"Internett, en motegreie"

“Internett vil gå over” 

Hverken tv-er, mobiltelefoner eller internett er blitt borte. I dag har vi alt det nevnte (og mye, mye mer) i en tynn smart telefon. Og vi trenger ikke gå langt tilbake i tid for å se endringene. Det er under 10 år siden jeg begynte som lærer på nåværende arbeidsplass. Da førte vi karakterer i de gule små bøkene våre. Og elevers fravær og anmerkninger skrev vi på grønne lapper og hang opp på en spiker i gangen utenfor lærerværelset. Undervisning foregikk på tavle med kritt, og noen brukte “overhead” litt mye. I dag, bare ni år etter, har alle elevene PC (gratis), og lærerne fører fravær på ItsLearning og skolearena, og alle vurderinger dokumenteres digitalt. Mange elever bruker mer tid på å spille "live online" enn de gjør lekser. Det finnes egne liv som kan leves i den digitale verden, og noen foretrekker det siste foran den ekte. I skolen skrives det mest på PC, slik at når de en sjelden gang må skrive med penn, for eksempel i matematikk, så skjønner ikke lærerne hva elevene skriver. Det er smart Boards i klasserommene, selv ned til 1.trinn på enkelte barneskoler.  Og alt elevene opplever og føler deles på Facebook eller twitter, og de som ikke gjør det faller utenfor. Eller slik var det kanskje før de voksne kom på Facebook de og... Da måtte de unge fïnne andre "steder" å være. Men mye av det "sosiale liv" utspilles via at man chatter med hver sin Iphone. Bruken av det digitale øker eksponentielt (June M Breivik, 29/4-14).

  

"Internett-avhengighet?"

Tar robotene over?

For oss som har tenkt å jobbe i skolen i en del år til så er dette utfordrende tider og tanker. Har vi lærebøker om 5 år? Om vi blir bedre på “Flipped classroom”, eller på godt norsk; omvendt undervisning;  så trenger vi kanskje ikke så mange lærere i fremtiden? Kanskje elevene kan sitte hjemme om 15 år med sine 4D briller å delta i det virtuelle klasserom? Som sykkelinstruktør i sal på et treningssenter, så er jeg kanskje selv en utdøende rase? Det er flere treningskjeder idag som har begynt å ha sykkeltimer til en skjerm foran, der det sitter en instruktør i Oslo foran kamera. og sender til hele landet.

4D briller istedetfor lærer er litt søkt kanskje, men spørsmålet er reelt: Hva gjør vi idag for elevene, for å trene de til å mestre fremtiden? Vi kan gjette, men  vi vet ikke i dag hva elevene våre gjør om 20 år. Og heller ikke hvilke digitale ferdigheter som kreves. Samtidig som vi aner at teknologiens utvikling krever nye ferdigheter og forståelse hos menneskene, så kan også den samme teknologien endre behovene i arbeidsmarkedet og dermed fremtiden til våre elever.  Andrew McAfee spør om vi har jobb til mennesker i fremtiden, og setter det på spissen ved å spørre om robotene har tatt over (Ted.com, 2012). Han forklarer det med å studere alle hendelser opp igjennom verdenshistorien, som er store nok til å påvirke menneskeheten. Alt fra kriger til religioner med mer, som vist som søyler på bildet under. Han peker på at ingen av disse store hendelsene har endret så mye for verdens befolkning, som teknologien og data har gjort. Det er i de siste hundre årenes voksende teknologiske utviklingen, at den eksponentielle veksten av befolkningen har kommet. Kurvene overlapper. Og i dag har vi datamaskiner og algoritmer som snakker, oversetter språk, bygger biler, regner finans, og overgår mennesker i kunnskap. Samt at det utvikler seg mye, mye raskere enn menneskene. Denne kurven som vi ser under, er et bilde på denne utviklingen. Og som McAfee fremhever; “ We ain`t seen nothing yet”.

Kurven fra McAfees foredrag.

 

Skolen må ta utfordringen.

Mye tyder på at skolepolitikere og skoleledere ser de nye utfordringene og tar grep. Fokuset er på mediegenerasjonens barn, og at skolen er i digital utvikling. Digitale plattformer skal tidlig inn i skolen, og brukes i både læring og vurderingsarbeid (IKTsenteret.no, 2012). Også sosiale nettverk og informasjonsdeling på sider som Facebook må vi lære å benytte oss av i undervisningen til fremdrift. “Vi må tørre å jobbe på en annen måte, også i skolen” sitat Professor Arne Krokan, NTNU (IKTsenteret.no). 
Denne digitale utviklingen er en utfordring for skolene og lærerne, spesielt de som har mange år bak seg og har vært med på endringene de siste årene. Men alle skolene og utdanningsvirksomheter må gå i seg selv, og se kjernevirksomheten vi jobber med: Elevene i skolen, og deres læring for å mestre tilværelsene i tiden fremover. Vi må stå på og henge med i utviklingen, ikke stoppe opp.
Og jeg må avslutningsvis tegne et lite håp, når jeg ser at mine barn lærer nettvett og lærer å bruke smart Board fra 1.trinn på grunnskolen. Og den ene allerede i 4. trinn kan smartboard bedre enn faren sin som jobber i videregående.

For World wide web blir nok ikke borte.



"www"

                                                                                                                                         

Kilder:

Bilde 1, internettkloden, er hentet 29/4-14: http://www.leserglede.com/zett-utenfra/wp-content/internett.jpg

Bilde 2, “internett, en motegreie”, er hentet 29/4-14: http://www.ignorantus.com/osvold/osvold_en_flopp.jpg

Bilde 3, internett-avhengighet, er hentet 29/4-14: http://mattisaas.no/wp-content/uploads/2010/10/internett-avhengig.png

Bilde 4, kurven som Andrew McAfee viser til under foredraget. http://www.ted.com/talks/andrew_mcafee_are_droids_taking_our_jobs

Bilde 5, nettverk, er hentet 29/4-14: http://tanks-internett.wikispaces.com/space/showlogo/1269432542/logo.jpg

Foredrag Ledelse i skolen, June M Breivik, BI Nydalen, 29/4-14.

Foredrag av Andrew McAfee, Tedtalks, ted.com, Juni 2012. http://www.ted.com/talks/andrew_mcafee_are_droids_taking_our_jobs

Om skolen i endring er hentet fra: https://iktsenteret.no/aktuelt/skolen-i-digital-utvikling-2012

Link 1: Eksponentiell vekst; er link til http://no.wikipedia.org/wiki/Eksponentiell_vekst

Link 2: Omvendt undervisning; er link til http://no.wikipedia.org/wiki/Omvendt_undervisning

Link 3: Andrew McAfee; er link til hans blogg http://andrewmcafee.org/

Link 4: robotene har tatt over; er hentet fra samme foredrag som bilde 4.

Link 5: skolen i digital utvikling; er link til tema på skolelederkonferansen http://www.ntnu.no/sdu

 

Kultur er ukultur

Det er det flerkulturelle som er fremtiden.
Når jeg hører at "en kultur skal etableres", så skurrer det i mitt hode. En(leses 1) kultur? Det er så typisk norsk at vi har normer og regler som er innordnet, og i dette normative samfunnet skal den "riktige kulturen" etableres. Men det normative kulturbegrepet bør diskuteres; hva er kultur og hva er ukultur?

I denne bloggoppgaven fra BI skal vi skrive om lederes hensyn til kommunikasjon og verdier, for å skape et inkluderende miljø i et multikulturelt skolesamfunn. F.eks. sette fingeren på utfordringer ved ulike kulturelle forhold, eller hvordan det flerkulturelle miljøet jobbes med. Her kan jeg ikke øse ut med egne erfaringer fordi vi ikke har et flerkulturelt miljø på mitt arbeidssted, og jeg har ingen erfaring med et multikulturelt skolemiljø. Fokuset videre i denne bloggen blir på det faglige fra andre kilder, som kan dette bedre enn undertegnede.

 

Hva er kultur og hva er ukultur?

En god kultur for meg, er et produktivt utviklende samspill der alles bakgrunn og innfallsvinkler må opp og frem, både for egen suksess og for fellesskapet.

Det er mulig jeg har misforstått, men jeg ser flere miljøer rundt meg der; "hensyn til andre kulturer", betyr i praksis "hvordan få de andre innordnet vårt norske tanke og handlingsmønster". Det er ukultur for meg. Førstelektor Charles Cooper forklarer meningen med kultur som; et sett av verdier og normer, som brukes til å finne fornuften i verden vi lever i. "Its Why we do things". Men en etablert kultur er ikke alltid synlig, hverken for vi som er i den, eller de som kommer inn med en annen bakgrunn. Cooper peker videre på hvordan vi nordmenn blir oppfattet av andre: Vi er direkte, formelle, og rolige. Ingen av de nevnte egenskapene trenger å være en god ting om de overdrives, men kan være nyttige om de brukes riktig. Nordmenns egenskaper og evne til ikke å vise følelser, gjør de til naturlig gode pokerspillere(sitat Cooper, BI  3feb-14)
 

Pokerspiller er ikke alltid lette å lese utenpå; er det typisk norsk? Bildet fra Stockvault.net

 God kultur i klasserommet.

Elever bør tidlig i barnehage og i grunnskolen læres at ulike kulturer er spennende, og at vi har mye å lære av andre. Med ulike innslag av Musikk, interiør, klær, mat og språk, kan man variere vanlig undervisning. Samtidig blir den kulturelle forståelsen utvidet til å bli global.

Et eksempel på hvordan få til dette i praksis er "culturally responsive teaching"(Sut I Wong Humborstad, BI 4feb-14).  Vi ble vist et eksempel på hvordan man med god klasseledelse kan  både ta hensyn og fremheve det gode i de kulturelle forskjeller i klasserommet. I dette eksempelet var klasserommet pyntet fra forskjellige deler av verden, og det ble aktivt brukt musikk fra hele verden. Klasseledelse og metoder i undervisningen var spesielt lagt opp til at alle var inkludert og alle ble sett og hørt. Jeg likte spesielt metoden der to barn snakket om et tema, og de etterpå skulle fortelle om hva den andre mente. Det ufarliggjør delingen i klassen, og elevene blir kjent med andres tanker og meninger. Thomas Nordahl kan siteres igjen og igjen, god klasseledelse og god ledelse generelt er overførbart og sammeliknbart. Dette er også tilfellet her.

 

Kulturell forståelse i ledelse

Roselinde Torres er en kjent foredragsholder om ledelse fra BCG.                          Bilde; Roselinde Torres
Hun har studert ledere i 25 år, og hun liker å sette fingeren på at en leders rolle som “superhelt” er utdatert.  Det er ikke lenger den sterke bestemmende typen som styrer alle i rett retning, som er fremtidens ledere.  
Hun stiller spørsmålet: “What is the diversity  measure of your network”. Hun mener blant annet at gode ledere forstår at dersom man har personer rundt seg med ulike kulturer, så er det en kilde til å nå lenger og se flere løsninger, fordi du har folk som tenker annerledes enn deg (Roselinde Torres, Ted.com, okt 13). Som leder blir da en av dine viktige kapasiteter hvorvidt du er i stand til å utvikle relasjoner med mennesker som er helt ulik deg selv. Der de på tross av ulikheter får tillit til deg og vil følge deg mot felles mål.

Hvordan passer det sistnevnte inn i den norske arbeidskulturen? Det må bli som en ukultur om man skal sammenlikne med det Torres mener. Jeg tolker Charles Cooper dit at vi nordmenn har et stykke arbeid foran oss, om vi skal lede Norge inn i det 21 århundre på en god måte. Det å være direkte kan kanskje kombineres med hensyn. Det å være formell kan kanskje kombineres med å bedre se de rundt deg. Det være rolig kan kanskje byttes med engasjement. Og som rektor ville jeg gjort som læreren i eksempelet fra “culturally responsive teaching “: Skolen skulle hatt interiør fra hele verden, flagg fra alle elevers bakgrunn på veggen i kantina, og kantina skulle hatt internasjonal mat og musikkinnslag. Det skal være et flerkulturelt og inkluderende miljø.

 

 

Kilder

Normative kulturbegrepet: Hentet 21/3-14, fra http://ndla.no/nb/node/26619?fag=6118

Foredrag av Charles Cooper, BI Nydalen, 3 mars 2014.

Foredrag av Sut I Wong Humborstad, BI Nydalen, 4 februar 2014.

Foredrag av Roselinde Torres, hentet fra TedTalks 21/3-14, fra http://www.ted.com/talks/roselinde_torres_what_it_takes_to_be_a_great_leader

Bilde av pokerspiller, hentet 21/3-14, fra http://www.stockvault.net/search/?query=poker&=Send+foresp%C3%B8rsel

Siden fra BCG og bilde av Roselinde Torres, er hentet 21/3-14, fra http://www.bcg.com/expertise_impact/BCG_fellows/organization/roselinde_torres.aspx

Thomas Nordahl, sitat fra foredrag BI Nydalen, høst 2013.

Ledelse: "En prosess hvor et enkeltindivid påvirker en gruppe til å nå et felles mål”

Fra mye tid og jobb på ulike nivåer i idretten har jeg følgende suksesskriteriet; Tillit må på plass først. Ellers kan vi ha verdens beste budskap uten at utøverne vil høre på det. Min vurdering av hva som fungerer for å få det til tenderer mot transformasjonsledelse. Transformasjonsledelse fokuserer på lederen som inspirator, utvikler, utfordrer, relasjonskaper, og som “ekte”(Martinsen, 2009).

Hvordan opptjene tillit? Ansikt? Kompetanse? Jobben du gjør?

Tilnærming til tillit; At du har en viss stilling eller jobb- at du nyter en respekt som følger den posisjonen. Der du bestemmer laguttak, eller karakterer til elever. En annen form er at din bakgrunn er relevant og kjent(en “kjendis”). Felles for begge disse er at omgivelsene har en viss tillit på at du gjør det rette, men du trenger ikke å ha fortjent tillit på å få disse posisjonene. Skal du videre oppover må du fortjene det. Og med oppover mener i positiv utviklende forstand, og med det mener jeg formen og metodene bør være gjennom transformasjonsledelse.

Vi har alle ulike tilnærminger til hva som gir tillit. Dersom 5 ledere og mellomledere i skolen ser på en CV før et jobbintervju til en mellomlederjobb, så vil jeg anta de ser forskjellige ting. Vi blir formet av vår egen erfaring og bakgrunn. Så det som ser bra ut på papiret for noen, kan bety mindre for andre. Og det som noen holder høyt, kan andre ha negative holdninger til. Overført til klasserommet så vil også elevene trigges av forskjellige ting.

I en oppstartsfase med elevene så er det mange muligheter for å dele med elevene hva du som lærer kan by på, for å vinne tillit. Personlig vil jeg i hvert fall prøve forskjellige ting, nettopp fordi det er så store forskjeller i hva vi ser og mener. For noen elever holder det med at man har stillingen som lærer, da vil man høre på og lære(det er ikke mange tror jeg..). Andre vil ha en myndig lærer som kan holde klassen rolig. Noen vil ha en lærer med humor. Mange vil ha en som kan stoffet godt og er flink til å lære det bort. Flere enn de som sier det, vil ha en lærer som ser dem for den de er. Noen elever trenger å vite at de har forståelse fra læreren i en vanskelig tid. Noen har det vanskelig og vil bare få være i fred… Jeg kunne fortsatt med flere eksempler. Poenget er at det er mange utfordringer om målet er tillit fra alle.

Undervisningssituasjonen gir oss en ramme vi må forholde oss til oppe i dette. Det er en drivende dynamisk situasjon å være klasseleder. Jeg fortrekker å vise det med en egen modell med 4T: terreng-taktikk-teknikk-tempo.

Dette er generelle navn jeg har brukt i idretten orientering og i Forsvaret, men det er overførbart. Terreng er klassen, gruppen og enkeltindivider. Det gir grunnlaget for hva slags taktiske valg du skal gjøre med undervisningen. Teknikk er de metodene du velger å gjøre. Og alle disse forhold påvirker hvilket tempo du skal holde til enhver tid.. Dette er en sirkel som aldri slutter(unntatt når det ringer til pause..). En av mine (sære) påstander er at alle lærere som tenker slik og i tillegg har stedsans, ville vært gode orienteringsløpereJ

Hvilke taktiske valg vi bruker får og nå elevene, avhenger av hvem vi er personlig og faglig. Vi har alle våre grunner for hvorfor vi vil være lærer, og vi har våre styrker og svakheter. Noen faglig sterke lærere underviser faget for gruppen, hele tiden. Det kan fungere om man er flink nok. Jeg har møtt flere lærere som underviser faget sitt så kompetent og engasjerende at hele klassene er med, selv om de kun holder seg ved tavla, der læring er en “belønning for de som faktisk følger med”. Det kan fungere selv om det er en form for transaksjonsledelse(Martinsen, 2009). Noen lærere tenker først og fremst på at elevene skal få det faglige stoffet presentert, og så bruke det de kan av tid til å få med seg flest mulig elever(blir litt kjent). Og noen lærere er i min kategori; eleven kommer først, så det faglige. Dette er litt satt på spissen, for det er først og fremt ved faglig svake elever at det gjelder for fullt. Metodene skal beskrives mer her under; kort fortalt: Kartlegg forventninger, finn rett målsetting for hver enkelt, sett standarden på læringsmiljøet (“high demands- high support”), og bygg på relasjon.

Å vinne tillit og opprettholde tillit; det er hverdagen;

Jeg kan eksemplifisere med 4 praktiske trinn:

1)Oppstart: Jeg kartlegger elevers forventninger og krav ved å tegne opp to sirkler på tavla, den ene med “elev” og den andre med “lærer”. Elevene skal alle komme med punkter og kommentarer rundt; forventninger og krav. Når de har kommet med alt sitt så legger jeg på mine kommentarer. Her sørger jeg også for å legge mine kjøreregler for et godt arbeidsmiljø.

 2)“High demands- high support” (sitat Henning Berg-en fotballtreners filosofi) Legg lista litt opp for hver enkeltelev og vær tydelig på hva som skal til for å nå dit. Samtidig viser du at du der for de og støtter de på veien.

3) Vær bevisst på hvordan du vil bli oppfattet og hvordan du fremstår. Elevene ser din tolkning av dem selv, og bygger sitt selvbilde ut ifra det. Sørg for at det de ser av din reaksjon om dem er positiv. Det er Speilbildeteorien i praksis(Mead/ Skaalvik og Skaalvik)

4)Vær bevisst på klassen som mestringsarena og lærerens signifikant viktige rolle for elevens selvoppfatning. Jo mer tillit jo mer signifikant blir jeg! Og da vil de høre på det du har å si.

En god lærer er en god leder(Thomas Nordahl, 2013). Disse 4 trinnene over vil jeg også senere bruke med mine medarbeidere i en mellomlederstilling, det er klart overførbart.

“Min dans” som klasselederJ

Posisjon 1 er ved tavla der jeg snakker til hele gruppa, der er jeg faglig og korrekt, med en fortellerstil. Dette er den mest autoritære. Posisjon 2 er litt nærmere en gruppe, gjerne et steg frem. Der er jeg fortellende, og gjerne kombinert med forklarende, men jeg styrer fortsatt temaet og tempoet. Posisjon 3 er enda mer myk og rund fremtoning, gjerne med litt humor. Her forklarer jeg alt, men prøver å engasjere elevene til selv å finne løsninger blant forslag jeg kommer med. Posisjon 4 er på individuelt nivå. Her hjelper jeg hver enkelt der de er, og snakker til elevene og prøver å fremstå på en måte som gir eleven et positivt tillitsforhold.

“Dansen” er utrykket jeg bruker for å minne meg selv på at det skal være en dynamisk prosess i hver time og hver økt. Jeg flytter meg hele tiden mellom de 4 posisjonene. For eksempel begynner jeg hver time i 1. jeg underviser stoffet i 2. går rundt og forklarer i 3. kanskje jeg må til 1. igjen innimellom når jeg vil ha ut en beskjed til alle. Så til 3. og 4. når elevene spør om noe. Og så videre. På denne måten blir jeg klar, ryddig, og rettferdig for klassen. Samt mykere og mer tilpasset speilbildemodellen individuelt. Alt over er kompatibelt med 4T.

For å oppsummere: Alle 4 posisjoner bygger positive relasjoner om de gjøres rett i rett kontekst, og sammen med de 4 trinnene og 4T; blir det en algoritme for god ledelse i klasserommet. Og etter min mening også i andre sammenhenger. Tillit må på plass først, og metodene nevnt over kan hjelpe. De hjelper i hvert fall meg. Transformasjonsledelse fokuserer på lederen som inspirator, utvikler, utfordrer, relasjonskaper, og som “ekte”(Martinsen, 2009). Hør hørJ

 

Kilder:

Tittel fra Northouse, 2001; fra foredrag i Ledelse BI 27.01.14 Øyvind L Martinsen

Litteratur:

Plauborg, Andersen, Ingerslev, Laursen, Læreren som leder, Reitzels forlag, 2010

Øyvind L Martinsen(red.), Perspektiver på ledelse, Gyldendal, 2009

Personer:

Thomas Nordahl, foredrag BI Nydalen høsten 2013

Henning Berg og Pål Arne Johansen, trenere Legia Warszawa, februar 2014