Ledelse: "En prosess hvor et enkeltindivid påvirker en gruppe til å nå et felles mål”

Fra mye tid og jobb på ulike nivåer i idretten har jeg følgende suksesskriteriet; Tillit må på plass først. Ellers kan vi ha verdens beste budskap uten at utøverne vil høre på det. Min vurdering av hva som fungerer for å få det til tenderer mot transformasjonsledelse. Transformasjonsledelse fokuserer på lederen som inspirator, utvikler, utfordrer, relasjonskaper, og som “ekte”(Martinsen, 2009).

Hvordan opptjene tillit? Ansikt? Kompetanse? Jobben du gjør?

Tilnærming til tillit; At du har en viss stilling eller jobb- at du nyter en respekt som følger den posisjonen. Der du bestemmer laguttak, eller karakterer til elever. En annen form er at din bakgrunn er relevant og kjent(en “kjendis”). Felles for begge disse er at omgivelsene har en viss tillit på at du gjør det rette, men du trenger ikke å ha fortjent tillit på å få disse posisjonene. Skal du videre oppover må du fortjene det. Og med oppover mener i positiv utviklende forstand, og med det mener jeg formen og metodene bør være gjennom transformasjonsledelse.

Vi har alle ulike tilnærminger til hva som gir tillit. Dersom 5 ledere og mellomledere i skolen ser på en CV før et jobbintervju til en mellomlederjobb, så vil jeg anta de ser forskjellige ting. Vi blir formet av vår egen erfaring og bakgrunn. Så det som ser bra ut på papiret for noen, kan bety mindre for andre. Og det som noen holder høyt, kan andre ha negative holdninger til. Overført til klasserommet så vil også elevene trigges av forskjellige ting.

I en oppstartsfase med elevene så er det mange muligheter for å dele med elevene hva du som lærer kan by på, for å vinne tillit. Personlig vil jeg i hvert fall prøve forskjellige ting, nettopp fordi det er så store forskjeller i hva vi ser og mener. For noen elever holder det med at man har stillingen som lærer, da vil man høre på og lære(det er ikke mange tror jeg..). Andre vil ha en myndig lærer som kan holde klassen rolig. Noen vil ha en lærer med humor. Mange vil ha en som kan stoffet godt og er flink til å lære det bort. Flere enn de som sier det, vil ha en lærer som ser dem for den de er. Noen elever trenger å vite at de har forståelse fra læreren i en vanskelig tid. Noen har det vanskelig og vil bare få være i fred… Jeg kunne fortsatt med flere eksempler. Poenget er at det er mange utfordringer om målet er tillit fra alle.

Undervisningssituasjonen gir oss en ramme vi må forholde oss til oppe i dette. Det er en drivende dynamisk situasjon å være klasseleder. Jeg fortrekker å vise det med en egen modell med 4T: terreng-taktikk-teknikk-tempo.

Dette er generelle navn jeg har brukt i idretten orientering og i Forsvaret, men det er overførbart. Terreng er klassen, gruppen og enkeltindivider. Det gir grunnlaget for hva slags taktiske valg du skal gjøre med undervisningen. Teknikk er de metodene du velger å gjøre. Og alle disse forhold påvirker hvilket tempo du skal holde til enhver tid.. Dette er en sirkel som aldri slutter(unntatt når det ringer til pause..). En av mine (sære) påstander er at alle lærere som tenker slik og i tillegg har stedsans, ville vært gode orienteringsløpereJ

Hvilke taktiske valg vi bruker får og nå elevene, avhenger av hvem vi er personlig og faglig. Vi har alle våre grunner for hvorfor vi vil være lærer, og vi har våre styrker og svakheter. Noen faglig sterke lærere underviser faget for gruppen, hele tiden. Det kan fungere om man er flink nok. Jeg har møtt flere lærere som underviser faget sitt så kompetent og engasjerende at hele klassene er med, selv om de kun holder seg ved tavla, der læring er en “belønning for de som faktisk følger med”. Det kan fungere selv om det er en form for transaksjonsledelse(Martinsen, 2009). Noen lærere tenker først og fremst på at elevene skal få det faglige stoffet presentert, og så bruke det de kan av tid til å få med seg flest mulig elever(blir litt kjent). Og noen lærere er i min kategori; eleven kommer først, så det faglige. Dette er litt satt på spissen, for det er først og fremt ved faglig svake elever at det gjelder for fullt. Metodene skal beskrives mer her under; kort fortalt: Kartlegg forventninger, finn rett målsetting for hver enkelt, sett standarden på læringsmiljøet (“high demands- high support”), og bygg på relasjon.

Å vinne tillit og opprettholde tillit; det er hverdagen;

Jeg kan eksemplifisere med 4 praktiske trinn:

1)Oppstart: Jeg kartlegger elevers forventninger og krav ved å tegne opp to sirkler på tavla, den ene med “elev” og den andre med “lærer”. Elevene skal alle komme med punkter og kommentarer rundt; forventninger og krav. Når de har kommet med alt sitt så legger jeg på mine kommentarer. Her sørger jeg også for å legge mine kjøreregler for et godt arbeidsmiljø.

 2)“High demands- high support” (sitat Henning Berg-en fotballtreners filosofi) Legg lista litt opp for hver enkeltelev og vær tydelig på hva som skal til for å nå dit. Samtidig viser du at du der for de og støtter de på veien.

3) Vær bevisst på hvordan du vil bli oppfattet og hvordan du fremstår. Elevene ser din tolkning av dem selv, og bygger sitt selvbilde ut ifra det. Sørg for at det de ser av din reaksjon om dem er positiv. Det er Speilbildeteorien i praksis(Mead/ Skaalvik og Skaalvik)

4)Vær bevisst på klassen som mestringsarena og lærerens signifikant viktige rolle for elevens selvoppfatning. Jo mer tillit jo mer signifikant blir jeg! Og da vil de høre på det du har å si.

En god lærer er en god leder(Thomas Nordahl, 2013). Disse 4 trinnene over vil jeg også senere bruke med mine medarbeidere i en mellomlederstilling, det er klart overførbart.

“Min dans” som klasselederJ

Posisjon 1 er ved tavla der jeg snakker til hele gruppa, der er jeg faglig og korrekt, med en fortellerstil. Dette er den mest autoritære. Posisjon 2 er litt nærmere en gruppe, gjerne et steg frem. Der er jeg fortellende, og gjerne kombinert med forklarende, men jeg styrer fortsatt temaet og tempoet. Posisjon 3 er enda mer myk og rund fremtoning, gjerne med litt humor. Her forklarer jeg alt, men prøver å engasjere elevene til selv å finne løsninger blant forslag jeg kommer med. Posisjon 4 er på individuelt nivå. Her hjelper jeg hver enkelt der de er, og snakker til elevene og prøver å fremstå på en måte som gir eleven et positivt tillitsforhold.

“Dansen” er utrykket jeg bruker for å minne meg selv på at det skal være en dynamisk prosess i hver time og hver økt. Jeg flytter meg hele tiden mellom de 4 posisjonene. For eksempel begynner jeg hver time i 1. jeg underviser stoffet i 2. går rundt og forklarer i 3. kanskje jeg må til 1. igjen innimellom når jeg vil ha ut en beskjed til alle. Så til 3. og 4. når elevene spør om noe. Og så videre. På denne måten blir jeg klar, ryddig, og rettferdig for klassen. Samt mykere og mer tilpasset speilbildemodellen individuelt. Alt over er kompatibelt med 4T.

For å oppsummere: Alle 4 posisjoner bygger positive relasjoner om de gjøres rett i rett kontekst, og sammen med de 4 trinnene og 4T; blir det en algoritme for god ledelse i klasserommet. Og etter min mening også i andre sammenhenger. Tillit må på plass først, og metodene nevnt over kan hjelpe. De hjelper i hvert fall meg. Transformasjonsledelse fokuserer på lederen som inspirator, utvikler, utfordrer, relasjonskaper, og som “ekte”(Martinsen, 2009). Hør hørJ

 

Kilder:

Tittel fra Northouse, 2001; fra foredrag i Ledelse BI 27.01.14 Øyvind L Martinsen

Litteratur:

Plauborg, Andersen, Ingerslev, Laursen, Læreren som leder, Reitzels forlag, 2010

Øyvind L Martinsen(red.), Perspektiver på ledelse, Gyldendal, 2009

Personer:

Thomas Nordahl, foredrag BI Nydalen høsten 2013

Henning Berg og Pål Arne Johansen, trenere Legia Warszawa, februar 2014