fredag 21. mars 2014

Kultur er ukultur


Det er det flerkulturelle som er fremtiden.
Når jeg hører at "en kultur skal etableres", så skurrer det i mitt hode. En(leses 1) kultur? Det er så typisk norsk at vi har normer og regler som er innordnet, og i dette normative samfunnet skal den "riktige kulturen" etableres. Men det normative kulturbegrepet bør diskuteres; hva er kultur og hva er ukultur?
I denne bloggoppgaven fra BI skal vi skrive om lederes hensyn til kommunikasjon og verdier, for å skape et inkluderende miljø i et multikulturelt skolesamfunn. F.eks. sette fingeren på utfordringer ved ulike kulturelle forhold, eller hvordan det flerkulturelle miljøet jobbes med. Her kan jeg ikke øse ut med egne erfaringer fordi vi ikke har et flerkulturelt miljø på mitt arbeidssted, og jeg har ingen erfaring med et multikulturelt skolemiljø. Fokuset videre i denne bloggen blir på det faglige fra andre kilder, som kan dette bedre enn undertegnede.

 
Hva er kultur og hva er ukultur?

En god kultur for meg, er et produktivt utviklende samspill der alles bakgrunn og innfallsvinkler må opp og frem, både for egen suksess og for fellesskapet.

Det er mulig jeg har misforstått, men jeg ser flere miljøer rundt meg der; "hensyn til andre kulturer", betyr i praksis "hvordan få de andre innordnet vårt norske tanke og handlingsmønster". Det er ukultur for meg. Førstelektor Charles Cooper forklarer meningen med kultur som; et sett av verdier og normer, som brukes til å finne fornuften i verden vi lever i. "Its Why we do things". Men en etablert kultur er ikke alltid synlig, hverken for vi som er i den, eller de som kommer inn med en annen bakgrunn. Cooper peker videre på hvordan vi nordmenn blir oppfattet av andre: Vi er direkte, formelle, og rolige. Ingen av de nevnte egenskapene trenger å være en god ting om de overdrives, men kan være nyttige om de brukes riktig. Nordmenns egenskaper og evne til ikke å vise følelser, gjør de til naturlig gode pokerspillere(sitat Cooper, BI  3feb-14)
 
Pokerspiller er ikke alltid lette å lese utenpå; er det typisk norsk? Bildet fra Stockvault.net

 God kultur i klasserommet.

Elever bør tidlig i barnehage og i grunnskolen læres at ulike kulturer er spennende, og at vi har mye å lære av andre. Med ulike innslag av Musikk, interiør, klær, mat og språk, kan man variere vanlig undervisning. Samtidig blir den kulturelle forståelsen utvidet til å bli global.

Et eksempel på hvordan få til dette i praksis er "culturally responsive teaching"(Sut I Wong Humborstad, BI 4feb-14).  Vi ble vist et eksempel på hvordan man med god klasseledelse kan  både ta hensyn og fremheve det gode i de kulturelle forskjeller i klasserommet. I dette eksempelet var klasserommet pyntet fra forskjellige deler av verden, og det ble aktivt brukt musikk fra hele verden. Klasseledelse og metoder i undervisningen var spesielt lagt opp til at alle var inkludert og alle ble sett og hørt. Jeg likte spesielt metoden der to barn snakket om et tema, og de etterpå skulle fortelle om hva den andre mente. Det ufarliggjør delingen i klassen, og elevene blir kjent med andres tanker og meninger. Thomas Nordahl kan siteres igjen og igjen, god klasseledelse og god ledelse generelt er overførbart og sammeliknbart. Dette er også tilfellet her.

 
Kulturell forståelse i ledelse

Roselinde Torres er en kjent foredragsholder om ledelse fra BCG.                          Bilde; Roselinde Torres
Hun har studert ledere i 25 år, og hun liker å sette fingeren på at en leders rolle som “superhelt” er utdatert.  Det er ikke lenger den sterke bestemmende typen som styrer alle i rett retning, som er fremtidens ledere.  
Hun stiller spørsmålet: “What is the diversity  measure of your network”. Hun mener blant annet at gode ledere forstår at dersom man har personer rundt seg med ulike kulturer, så er det en kilde til å nå lenger og se flere løsninger, fordi du har folk som tenker annerledes enn deg (Roselinde Torres, Ted.com, okt 13). Som leder blir da en av dine viktige kapasiteter hvorvidt du er i stand til å utvikle relasjoner med mennesker som er helt ulik deg selv. Der de på tross av ulikheter får tillit til deg og vil følge deg mot felles mål.

Hvordan passer det sistnevnte inn i den norske arbeidskulturen? Det må bli som en ukultur om man skal sammenlikne med det Torres mener. Jeg tolker Charles Cooper dit at vi nordmenn har et stykke arbeid foran oss, om vi skal lede Norge inn i det 21 århundre på en god måte. Det å være direkte kan kanskje kombineres med hensyn. Det å være formell kan kanskje kombineres med å bedre se de rundt deg. Det være rolig kan kanskje byttes med engasjement. Og som rektor ville jeg gjort som læreren i eksempelet fra “culturally responsive teaching “: Skolen skulle hatt interiør fra hele verden, flagg fra alle elevers bakgrunn på veggen i kantina, og kantina skulle hatt internasjonal mat og musikkinnslag. Det skal være et flerkulturelt og inkluderende miljø.

 

 

Kilder

Normative kulturbegrepet: Hentet 21/3-14, fra http://ndla.no/nb/node/26619?fag=6118
Foredrag av Charles Cooper, BI Nydalen, 3 mars 2014.
Foredrag av Sut I Wong Humborstad, BI Nydalen, 4 februar 2014.

Foredrag av Roselinde Torres, hentet fra TedTalks 21/3-14, fra http://www.ted.com/talks/roselinde_torres_what_it_takes_to_be_a_great_leader

Siden fra BCG og bilde av Roselinde Torres, er hentet 21/3-14, fra http://www.bcg.com/expertise_impact/BCG_fellows/organization/roselinde_torres.aspx

Thomas Nordahl, sitat fra foredrag BI Nydalen, høst 2013.