De som har systemforståelse ser at det kommer til å skje
endringer i skolen etter valget 9/9, igjen. Ledelse i skolen har blitt
involvert i omfattende kravsendringer de siste årene. Igjen beskrevet fra mitt
ståsted. Før så hendte det kanskje at lærere som nådde en viss alder eller
ansiennitet, rykket opp, uavhengig om det var ledertyper eller ikke. Det har
helst sikkert foregått mye intern rekruttering til lederposisjoner i
skoleverket. Ikke alle syntes det er en god ting. Det er ikke en lett setting å
ta med seg en kollegial bagasje og vennskap ett hakk opp, og plutselig bli
arbeidsgiver. Det er et argument flere hodejegere bruker til ekstern
rekruttering av ledere. Men mer om det en annen gang.
Tilbake til kravsendringer. Det er ikke bare lærere som blir
berørt av reformer og politikernes gode
meninger. Jeg lurer på hvor mange ganger en som har sittet i lederposisjon i
skolen i, la oss si, 15 år, har fått endret sin arbeidsbeskrivelse. At det har
kommet nye føringer for hvordan de skal gjøre arbeidet. La oss si man er
internt rekruttert fra å være lærer eller teamleder, til å bli leder. Uten
lederutdanning men kun med årenes erfaring. Du blir allikevel i dag pålagt å
være den superlederen alle leser om og krever du skal være. Det finnes mye i
mediene om den gode leder, det finnes mye kunnskap og meninger om hva som er en
god leder, og det endrer seg, og kravene blir større. Og for hver gang det blir
nytt styre, eller en ny sjef blir ansatt over deg, så kommer nye føringer på “den
gode leder”. En og samme personlighet skal måtte endre seg selv etter kravene,
uavhengig om man er en ledertype eller ikke. Hver dag blir du sett og evaluert
av de under deg(som alle ser etter forskjellige behov), og hver dag må du møte
arbeidet du har fått og sagt ja til av den eller de over deg. Ikke kan du
“gjemme deg bort” i klasserommet heller, og innimellom være deg selv der som
lærerne kan. Det er ikke lett. Du bør være motivert for nettopp dette, og like
det, for å kunne gjøre en god jobb med ledelse i skolen i dag, tror jeg. Hvis
ikke kan du kanskje klare deg, men kan bli utslitt.
Mitt inntrykk er at rekruttering av ledere til skolene er i
endring, kanskje i takt med at alle rektorer og virksomhetsledere har
ledelsesutdanning selv. Kravene og aksepten i dag om at ledelse er et fag i seg
selv, og at det er personligheter som passer bedre som ledere enn andre, er mer
tilstede. Og i tillegg er det mer aksept for at virksomhetsledere kan ansette
etter hva slags behov som skal dekkes i en ledergruppe. Og kanskje i beste fall
kunne sette sammen et team som både er gjensidig avhengig og ha felles ansvar; først
da er det et team (Kjell B Hjertø, BI, 09/2013). Det må jeg jo være rett
retning å gå. Ikke minst fordi man da kanskje får inn de personlighetene som er
i stand til å møte endringene ved neste valg, eller når lederen over skifter
arbeidsplass. Eller når økonomien endres. Ledelse i skolen i dag handler jo mye
om økonomiske rammer, budsjett og tildelinger. I takt med at lønningene går opp
og arbeidsoppgavene og bestillingene til skolen blir flere, så blir den “økonomiske
bevegelsesfriheten” på hver virksomhet snevrere. Lederen har ansvaret for at
det går økonomisk rundt, læreren gir elevene de gode mulighetene og den rette
undervisningen innenfor rammene som er gitt. Og så er det mellomlederen da, i mellomlederjobben
midt imellom dette. Plassert midt imellom “barken og veden”. Det å være en del av
gruppen som har ansvaret, og samtidig legge forholdene til rette for lærere og
elever. Jeg er kanskje naiv når jeg mener at min Ole Brum holdning kan lykkes
her og; ja takk begge deler. Men er det mulig å få til?
Jeg har fått spørsmålet fra kollegaer om hvorfor jeg søker
etter en slik jobb. Svaret mitt kommer fra Ole Brum med energizer batterier. Og
på spørsmålet om jeg tror jeg vil lykkes, er svaret; “vet ikke”, men jeg vil
gjerne prøve. Dette vil jeg skrive mer om senere.
Jeg vil også gjerne ha dere andres meninger om hva dere
mener skal til. Hvilke egenskaper eller ferdigheter bør for eksempel denne
mellomlederen ha? Kommenter!
